Kirsti Cath Dahle, daglig leder/BPA-konsulent

I OptimalAssistanse lover vi at B-en i BPA er i fokus.

Mange har hørt om hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, men ikke om borgerstyrt personlig assistanse. La oss fortelle deg om de viktigste forskjellene!

Vi  har ikke alltid fasiten,
fordi det er hovedpersonen som vet best – i sitt liv.

OptimalAssistanse har unik kunnskap om BPA, og sammen kan vi komme frem til virkelig gode løsninger!

Er du usikker på hvordan din personlige assistanse kan løses?

Ta kontakt med meg på 959 95 898, så kan vi gjerne tenke høyt sammen.

Rettighetsfesting?

Nja, det ser dessverre ikke særlig lovende ut akkurat nå ..

Vi kommer med mer om denne saken nærmere helgen.

OptimalAssistanses kurs 2012:

• Modul 1 – BPA-basis:
  Obligatorisk basisopplæring, over to dager, totalt 12 timer + 3 timer telefon/epost-oppfølging etter kurset i en 8-ukers periode
• Modul 2 – BPA-oppfrisk:
  Oppfriskning og påfyll – for arbeidsledere som tok obligatorisk Basiskurs for flere år siden, over to eller tre dager (10/15 timer) avhengig av tidligere gjennomført kursalternativ.
• Modul 3 – BPA-påbygg:
  Fordypning/påbygning, over to dager, totalt 12 timer (basis + påbygg utgjør 24 timer totalt)

Vi bidrar gjerne med den kunnskapen du trenger for å få enklere dager som arbeidsleder!

Gå til kurssidene for mer informasjon .. ]]> http://optimalassistanse.no/2012/03/bpa-gir-folk-mulighet-til-a-realisere-livsprosjekter/feed/ 0 http://optimalassistanse.no/2012/03/20-timers-kurs-for-bpa-arbeidsledere/ http://optimalassistanse.no/2012/03/20-timers-kurs-for-bpa-arbeidsledere/#comments Thu, 15 Mar 2012 04:18:50 +0000 Kirsti Cath Dahle http://optimalassistanse.no/?p=1176 Les resten av BPA-arbeidslederkurs våren 2012

Kurs for BPA-arbeidsleder

OptimalAssistanse arrangerer våren 2012 kurs for BPA-arbeidsledere og stedfortredende arbeidsledere i Østfold, Akershus, Vestfold, og kommunene i Vestregionen.

Kursene vil være hhv. i OptimalAssistanses lokaler, Quality Hotell på Grålum, eller Rica Park Hotell, Drammen. Ta kontakt for nærmere opplysninger.

• Modul 1 – BPA-basis:
  Obligatorisk basisopplæring, over to dager, totalt 12 timer + 3 timer telefon/epost-oppfølging i en 8-ukers periode etter kurset

• Modul 2 – BPA-oppfrisk:
  Oppfriskning og påfyll – for arbeidsledere som tok obligatorisk Basiskurs for flere år siden, over to eller tre dager (10/15 timer) avhengig av tidligere gjennomført kursalternativ.

• Modul 3 – BPA-påbygg:
  Fordypning/påbygning, over to dager, totalt 12 timer (basis + påbygg utgjør 24 timer totalt)
  

Påmelding til kurs – klikk her

OptimalAssistanse forsøker så langt det er mulig å samle flere arbeidsledere på kursene, dette fordi vi ser verdien av erfaringsutveksling og gruppedynamikk. I de tilfeller hvor arbeidslederen gjennomfører kurset alene så arbeider vi kontinuerlig med å skape arenaer for fellesskap med andre arbeidsledere. Kurset i arbeidsledelse består av relevante temaer for en arbeidsleder, og er blant annet:

• Independent Living
• Om BPA, intensjonen bak BPA
• Rekruttering
• Arbeidsledelse
• Kommunikasjon
• Roller
• Aktuelt lovverk
• Utforming av arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser
• Taushetsplikt
• Avtaler
• HMS, sykefraværsoppfølging, ferieloven, etc.
• disponering av BPA-timer
• mv.

Arbeidslederen får i løpet av kurset oppgaver knyttet til de ulike temaene, og refleksjonsoppgaver som omhandler arbeidsledelse. Kurset avsluttes med en ”test” og kursbevis.

Ta kontakt med kursansvarlig Kirsti Cath Dahle for mer informasjon om kursstart, pris, mv.

Tlf 959 95 898

OptimalAssistanse arrangerer også tema-dager for arbeidsledere med fokus på de ovennevnte temaene. I tillegg til dette tilbyr vi årlig en gjennomgang med arbeidsleder for å sikre oppdatert kunnskap, og for å avklare om det er behov for faglig påfyll.

]]>

Det er relativt godt kjent at kommuner i mange år har kunnet søke om stimuleringstilskudd fra staten. Tilskuddet var opprinnelig ment som en “gulrot” i forbindelse med introduksjonen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunene har kunnet søke om kr 100 000,- etter at de fattet et vedtak om BPA, og videre kr 50 000,- de påfølgende to årene. Tilskuddet har i hovedsak skullet dekke utgifter til opplæring av arbeidsleder for assistentene, enten det er assistanseberettigede selv, eller verge/foreldre/hjelpeverge/fullmektig. Det har også dekket kommunenes merutgifter knyttet til utlysning og ansettelsesprosedyrer, og til oppfølging av ordninger som er igangsatt.

Nytt i 2012

Andre- og tredjeårstilskuddet for nye BPA-ordninger skal fases ut.

Videre så kan alle kommunene benytte tilbudet om stimuleringstlskudd i tilknytning til de som har mottatt BPA lengre enn tre år. Dette er nytt av i år. Endringen har som mål å ivareta opplærings- og veiledningsbehov og informasjonsvirksomhet mer løpende og helhetlig, og at kommunenes saksbehandlere også skal omfattes av kompetansetiltak. Dette betyr at tilskuddet sikter bredere og blir mer fleksibelt, og ikke minst at de som har hatt BPA i mange år kan få frisket opp sine kunnskaper.

Det er Helsedirektoratet som administrerer tilskuddsordningen (ikke RO).

Veiledning til søknad om stimuleringstilskudd for 2012 er under utarbeidelse i Helsedirektoratet og den vil sendes ut til kommunene så snart den er ferdig. Søknadsfristen for stimuleringstilskudd er satt til 1. mars 2012.

Dette sier Store norske leksikon:

“arbeidsleder, betegnelse for formenn, verksmestere og arbeidstakere i lignende stilling, som er ansatt for på arbeidsgiverens vegne å lede, fordele eller kontrollere arbeid utført av personer som er underordnet dem. Arbeidslederens oppgave er å få sine folk til å arbeide og samarbeide på en effektiv måte og selv å samarbeide med kolleger og overordnede.”

Om arbeidsleder selv kan eller skal ha ansvaret for hele eller deler av listen under avhenger av hvem som er arbeidsleders BPA-samarbeidspartner. Den som benytter OptimalAssistanse som sin samarbeidspartner kan få opplæring (kurs), veiledning, og eventuelt avtale bistand til mange av de nevnte oppgavene.

BPA-arbeidslederens (evt stedfortredende arbeidsleders) oppgaver:

(NB! den komplette oversikten fremkommer først når artikkelen “åpnes”; klikk på tittelen)

• Rekruttering
• lage stillingsannonse
• annonsere
• intervjue aktuelle søkere
• sjekke referanser
• avgjøre hvem som skal få assistentjobben
• Ansette personlige assistenter (alternativer: fast, midlertidig, tilkallingsvikar)
• lønnsfastsettelse
• avgjøre stillingsstørrelse (gjelder ikke tilkallingsvikar)
• signere utfylt ansettelseskontrakt
• innhente skattekort
• informere om og påse at assistent signerer taushetserklæring
• lage og påse at assistent signerer stillingsbeskrivelse
• lage og påse at assistent signerer arbeidsplan (tilkallingsvikarer har ingen arbeidsplan)
• Overbringe alle nødvendige dokumenter til ansattes formelle arbeidsgiver
• Gi ansatte nødvendig/tilstrekkelig opplæring (også evt vikarer)
• Være daglig leder for ansatte
• Planlegge vikarløsninger, ferieplaner
• Ha kontroll på bruk av BPA-timer (innenfor vedtaket/kontraktsrammen)
• Ivareta HMS-arbeidet og påse at assistentene har et godt arbeidsmiljø
• Planlegge, invitere, og lede assistentmøter, prøvetidssamtaler og medarbeidersamtaler
• Kontrollere og attestere ansattes timeregistreringer, evt. beregne lønnsmidler/timebruk
• Håndtere egenmelding/sykemelding/evt permisjonssøknad, i samarbeid med ansattes formelle arbeidsgiver
• Håndtere evt. konflikter, gjerne med bistand fra personalansvarlig hos ansattes formelle arbeidsgiver
• Ha sluttsamtale med assistent som avslutter ansettelsesforhold, evt skrive en personlig attest

Denne listen er ikke uttømmende, men den gir et godt innblikk i hvilke oppgaver en arbeidsleder som oftest må forholde seg til.

Uansett, nå er det LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) som gjelder for oss som er opptatt av BPA. Loven er forøvrig i mange sammenheng også kalt Samordningsloven.

Les hva Helsedirektoratet skriver om ikrafttredelsen av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, § 3-8, på sine egne nettsider, i dag 1. januar 2012.

Legg også merke til at tidligere § 8-4 nå erstattes av; “.. plikten kommunen har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 annet ledd til å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter.”

Helsedirektoratet arbeider med revisjon av rundskrivene I-20/2000 og I-15/2005.

Webverktøy som gjør hverdagen litt smidigere

 Les om vårt tilbud ..

BPA har og har hatt mye fokus, på mange områder, i lang tid. En styrket rett  og lovfesting har vært tema nr 1, med ekstra styrke siste halvannet år.

Det har vært mang en diskusjon om målgrupper, kostnader, samfunnsøkonomisk gevinst, og menneskerettigheter. Konkurranse, anbud, tjenestekonsesjon, standariserte kontrakter, private aktørers inntreden, tariffavtale, personlige assistenters arbeidsforhold, arbeidstidsbestemmelser, en trussel mot det kommunale selvstyret, at det er en ressurskrevende eller -besparende assistanseløsning, en organisering som bidrar til rekrutteringsproblemer i kommunene – eller som åpner arbeidsmarkedet for de som trenger fleksible deltidsjobber, for ufaglærte eller flerfaglærte.
Eller er kanskje BPA en rotfestet suksess av det sjeldne slaget – fordi det har vokst frem av ideologisk kraft?

Er BPA; en variant omsorgstjeneste, et verktøy for frigjøring, egenstyrt service, et virkemiddel for likestilling og likeverd, en eksklusiv “Rolls Royce”-tjeneste for de få – for den som roper høyest, og en trussel for kommuneøkonomien, eller klok bruk av ressurser som er optimalt skreddersydd og kvalitetssikret, uavhengig av en persons alder, status, funksjonsulikhet, og bosted?

Hvem har eller skal ha definisjonsmakten; våre folkevalgte lokalt eller sentralt (pengesekken), interesseorganisasjonene (de med skoene på/konsumentene), tjenesteyterne (arbeidsgiverne/fagforbundene), eller profesjonene (forvaltningen)?

Spørsmålene er mange, og til dels vanskelige. Eller kanskje ikke?

Det er uansett en viktig (avgjørende?) side ved BPA som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Hovedpersonens rolle. BPAs forhåpentligvis lysende fremtid er muligens noe avhengig av at også denne steinen snus.

BPA-arbeidslederrollen mangler formelle retningslinjer

OptimalAssistanse påpekte i høringsuttalelsen til den nye kommuneloven, og i høringssvaret vedrørende Standard Norge avtalen om BPA (begge sommeren 2011), at det er viktig å styrke arbeidslederopplæringen og behov for å definere innholdet i arbeidslerrollen, og noe av dette er også gjengitt i komiteens innstilling, Innst. 424 L, (om BPA side 29-31). At tilstrekkelig og god arbeidslederopplæring er viktig er det relativt stor enighet om. Heldigvis. Vi mener at opplæring er av vesentlig betydning for å beskytte BPAs egenart, for å sikre reell styring, og ikke minst for å sikre personlige assistenters arbeidssituasjon.
Det byr på store utfordringer at BPA-arbeidslederrollen ikke er tydeligere definert i forvaltningen. I rundskriv I-20/2000 finnes kun noen få og vage formuleringer og eksempler:

Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis.

og

Brukerstyrt personlig assistanse vil si at brukeren selv fungerer som arbeidsleder for assistentene. Brukeren må kunne definere sine egne behov, lære opp og veilede assistenten i hvordan hjelpen bør gis, sette opp og følge opp arbeidsplaner og ivareta andre forhold direkte knyttet til tjenesteutøvelsen. Det er også brukeren som bestemmer fordelingen av det timetallet som tilstås av kommunen. Kravene til arbeidslederfunksjonen innebærer at brukeren bør være myndig (over 18 år). 

Ok, det er et krav om arbeidsleder må være myndig, altså over 18 år. Videre er det et krav om opplæring i arbeidsledelse.

Men hva innholder arbeidslederopplæringen og hvor omfattende skal den være, og hvilke oppgaver og hvilket ansvar har egentlig arbeidslederen? Blir arbeidsledere automatisk tillagt autoritet som assistentenes overordnede? Empowerment er et begrep som i utgangspunktet er benyttet i samme åndedrag som BPA, men er det reelt for alle som får et vedtak om BPA? Hvilken myndighet overføres til assistanseberettigede? Kan den som får et vedtak om BPA for eksempel ta det for gitt at ansvar for rekruttering, sykefraværsoppfølging av ansatte, disponering av assistansetimer, reelt sett er tillagt arbeidslederen. Og hva med beordring av ansatte, håndtering av ansattes permisjonssøknader, dekning av administrative utgifter, bare for å nevne noen flere eksempler.

I dag er det på mange vis tilfeldighetene som rår, for dette er faktisk ikke tydelig beskrevet noe sted. Det finnes ingen retningslinjer for hva en BPA-arbeidsleder skal eller ikke skal – eller KAN – ta ansvar for, for eksempel når det gjelder personalledelse. Noen få kommuner og private leverandører har riktignok forsøkt å skrifteliggjøre innholdet i rollen, men dette er opp til den enkelte kommunale saksbehandler og BPA-samarbeidspartner. Samtidig så er det en kjennsgjerning at kunnskapen om BPA både generelt og spesielt  er begrenset hos mange, og dette resulterer selvsagt i høyst ulik forståelse og tolkning.

Eksisterer det ulik forståelse og tolkning når arbeidslederrollen innehas av den som selv har assistanse, kontra en stedfortredende arbeidsleder?

Vi er ikke kjent med at det er utført noen studier som omhandler dette spørsmålet, men det er dessverre grunn til å tro at det ikke skjer rent sjelden. – Uansett, de uavklarte spørsmålene er like fullt problematiske.

Det er et tankekors at der hvor det er utpekt en stedfortredende arbeidsleder så er delegering av oppgaver og tillit til utøveren av rollen ofte større, enn der hvor lederen er den som er funksonshemmet. Det er nærliggende å rope opp om at denne forskjellsbehandlingen er et utslag av holdninger, kanskje fordommer, og i enden av skalaen også grov diskriminering av folk med en funksjonsulikhet.

Men det er kanskje vel så fruktbart å se på om dette er noe som enkelt kan endres. Målsettingen må jo være at BPA-arbeidsleder etter tilstrekkelig opplæring får delegert oppgaver knyttet til ordinær personalledelse, likestilt med for eksempel slik stedfortredende arbeidsledere opplever i dag. Hvis de ønsker det.

Heldigvis så er det fortsatt slik at stadig flere får muligheten til å leve både selvstyrt og fritt, med det som de aller fleste mener er den optimale løsningen på et assistansebehov. Vi må bare håpe at det forblir slik.
Og til tross for tyve års eksistens så er altså BPA-arbeidslederrollen ennå ikke formelt definert. Noen vil kanskje mene at godt er det, men er det så lurt å la det være?

Av de snart tretusen innbyggerne som har BPA så er det garantert en stor andel som vil oppleve det en stor kvalitetsforbedring med avklarte roller. Og det er utvilsomt mange saksbehandlere i kommunene som ville trekke et lettelsens sukk hvis de hadde tilgang til tydeligere avklaringer.

I OptimalAssistanse har vi høyt fokus på kompetanse og utvikling, og det er naturlig for oss å jobbe videre med disse spørsmålene.

Hva mener du om arbeidslederrollen?

I OptimalAssistanse skjer det mye for tiden, og kontoret er i drift også i romjulen. Når flere brikker faller på plass så vil vi fortløpende presentere nyheter som forhåpentligvis mange vil sette pris på. Spennende prosjekter er under utvikling.

Aktiviteter på nyåret
Kurs for arbeidsledere starter allerede andre uken i januar. Noe senere inviterer vi både assistenter og arbeidsledere til BPA-treff.
Du som er nysgjerrig på hva som kjennetegner jobb som personlig assistent bør ta turen innom nettsidene igjen utover vinteren. Kanskje finner du da et tilbud som er av interesse..

Da er Helsedirektoratets rapport om kriterier for en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) offentliggjort

Hvis du er nysgjerrig på hvilken vei vinden blåser vedrørende BPA så anbefaler vi at du leser den vedlagte rapporten.

Men vi – og da taler vi nok på vegne av svært mange funksjonshemmede, kan vel allerede røpe såpass etter en rask gjennomgang, at dette ikke er hva vi ønsket oss. Uansett, det er viktig å ha politikernes bestilling i mente når du leser rapporten. Helsedirektoratet kan jo ikke trylle..

Helsedirektoratets utredning er nå oversendt Helse- og omsorgsdepartementet som skal lage en lovtekst som i neste omgang skal vedtas i Stortinget.

Les mer om BPA-rapporten på Helsedirektoratets nettsider.

OptimalAssistanse skal nå finlese rapporten, og kommer tilbake med mer om saken.

Hva syns du om H-dirs forslag til rettighetsfesting av BPA?

Last ned Foxit reader for å lese pdf-filer (gratis)

I juni ble Ny lov om kommunal helse- og omsorgstjenester vedtatt. Loven vil tre i kraft fra 1. januar 2012, altså om snaue tre måneder. Helsedirektoratet utarbeider i disse dager forskrifter og rundskriv som vil tre i kraft fra samme tidspunkt som loven.

Rettighetsfesting av BPA

«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»

Det er stor spenning knyttet til om norske borgere en gang i løpet av 2012 med loven i hånd kan velge BPA som løsning på et assistansebehov, hvem som eventuelt vil kvalifisere for en rett til BPA, og om loven fortsatt skal sortere under kommunenes helse- og omsorgstjenester eller om den flyttes til NAV (folketrygden, evt inn i hjelpstønaden), for å nevne noe.

I Sverige er det nylig avsagt en dom i den høyeste forvaltningsdomstol, der det gis uttrykk for at BPA skal forbeholdes personer med integritetssensitive behov, og at det ikke skal være størrelsen på assistansebehovet, men derimot innholdet i assistansebehovet som skal være avgjørende. Monn tro om Norge kommer til å  skjele til for eksempel denne avgjørelsen …

I Statsbudsjettet for 2012 kan du les om BPA på sidene: 167-170, 178, og i forslag til bevilgninger på side 299.

Videre sies det i et vedlegg (jobbstrategi ift funksj.hemmede) til Statsbudsjettet – omsider – at ordningen med Funksjonsassistent skal styrkes. Dette er godt nytt.

Apropos

De nordiske landene har nå deltatt i et prosjekt for å bli kjent med hverandres ulike ordninger i forhold til praktisk og personlig assistanse. Under Islands formannskap i Nordisk ministerråd i 2009 ble det opprettet en felles nordisk arbeidsgruppe for å
samle informasjon om tilrettelegging, lovgiving og erfaringer om brukerstyrt personlig assistanse. Her kan du lese om den informasjonen som kom frem: nordisk.felagsmalaraduneyti.is/bpa/