Mange mener noe om BPA og lovforslaget!

med Ingen kommentarer

paragraftegnet

Da er høringsfristen på lovforslaget ute, og mange mener mye!

Hele 96 høringsuttalelser ligger nå publisert på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet. OptimalAssistanse har også benyttet anledningen, og vi påpeker at noe helt grunnleggende mangler; en felles forståelse av hva BPA er og er ment å være.

Det er ikke rart at meningene blir mange og sprikende når en uttaler seg om “pærer”, en annen om “appelsiner”.

Her er utdrag fra høringssvarene som illustrerer noen av de ulike oppfatningene som råder:

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener at BPA først og fremst handler om likestilling, og har det som bakteppe i sitt høringssvar:

I høringsnotatet beskrives BPA som en helse- og omsorgstjeneste, og ikke som et verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse. Rettighetsbestemmelsen er i høringsnotatet foreslått som en ny §2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven. LDO mener at forslaget ikke ivaretar intensjonen med ordningen som et viktig verktøy for et selvstendig liv og likeverdig samfunnsdeltagelse.

KS har en helt annen forståelse av hva BPA er, og likestilling er ikke nevnt med et ord. KS ser BPA som en pleie- og omsorgstjeneste:

BPA som organisasjonsform der arbeidsleder selv kan drifte sine ordninger gjør kommunens oppfølging og kontroll med kvalitet vanskeligere og mer ressurskrevende. Innsynsretten er mer begrenset enn ved andre kommunale pleie- og omsorgstjenester når bruker selv (eller andre på vegne av bruker) disponerer sine tildelte ressurser. Selv gjennom gode avtaler er kommunenes oppfølging og kontroll prisgitt åpenhet hos både brukere/arbeidsledere og arbeidsgivere. Utfordringer er spesielt stor der andre enn kommunen er arbeidsgiver, og i sær dersom bruker selv er arbeidsgiver. Dette gjelder både med hensyn til kvalitet og forsvarlighet på brukers tjenester, assistentenes arbeidsvilkår og at ordningen benyttes i forhold til intensjonen. Selv med dagens ordning er dette arbeidet omfattende for kommunene.

Uloba (som har skapt BPA) setter frihet i fokus og ser BPA som et verktøy:

Det unike med BPA er at ordningen ble formet og utviklet av funksjonshemmede selv, på bakgrunn av et ønske om frihet og uavhengighet uansett funksjonsevne og assistansebehov. Intensjonene med BPA, slik den defineres av Independent Living-bevegelsen og av dem som startet ordningen i Norge og Skandinavia, er at:

  • BPA skal bidra til full likestilling og deltakelse i samfunnet.
  • BPA skal sikre grunnleggende menneskerettigheter.
  • BPA skal sikre selvbestemmelse og kontroll over eget liv og egen hverdag.
  • BPA skal sikre at den enkelte får dekket behovet for assistanse til daglige og/eller hyppig forekommende gjøremål som er nødvendige for å leve og bo selvstendig i eget hjem/sammen med familie.
  • BPA skal sikre opprettelse/opprettholdelse av sosiale roller, relasjoner og samfunnsdeltakelse – herunder studier og arbeidsliv – ut fra den enkeltes egne forutsetninger og ønsker, og med hensyn til alder /livsfase og livssituasjon.

Det er en umulig øvelse å lage en god individuell rettighetslov uten en tydelig definisjon av BPA. Det store spørsmålet er: hvem er det som har eller skal ha definisjonsmakten?

Hva tenker du?