Hva skjer med rettighetsfesting av BPA?

med Ingen kommentarer

BPA gir folk muligheten til å selv styre når, hvor, av hvem, og til hva den personlige assistansen skal benyttes.

Det er nå gått et halvt år siden høringsfristen til det fremlagte lovforslaget om borgerstyrt personlig assistanse utløp.

Som kjent ble det en ny regjering som tok over stafettpinnen sist høst, og det gjenstår å se om Regjeringen-Solberg kommer opp med en bearbeidet versjon det er bredere enighet om enn det som ligger på bordet i dag. Det er lov å håpe at de aller første signalene Solberg og Jensen kom med da de snekret sammen regjeringsplattformen på Sundvollen tidlig i oktober, betyr at vi snart ser en lysere fremtid.

Saken ligger nå hos Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og kommer trolig og forhåpentligvis over til Stortinget i løpet av våren 2014. HOD lager nå et nytt lovforslag basert på de 114 høringsuttalelsene og føringer fra den nye regjeringen.

VIKTIG: vi kan fremdeles påvirke resultatet!

HOD fikk i denne saken inn et svært høyt antall høringsuttalelser. En rask gjennomgang viser at flere saker får inn ca halvparten så mange. Interessen rundt temaet rettighetsfesting av BPA skaper altså stort engasjement. Meningene er mange og ulike, og det er viktige spørsmål det hersker uenighet om. I de fleste uttalelsene er det – ikke uventet – økonomi som vies størst oppmerksomhet. Men kommunenes selvstyre, hvilke oppgaver og tjenster som skal sortere inn under BPA, og assistentenes arbeidsvilkår, er også temaer som trekkes frem. Klikk deg gjerne inn på HODs nettsider (lenke dit i skjermdumpen i bildet over) og ta deg tid til å lese noen av uttalelsene.

Her er et par eksempler på uenigheter i de drøyt hundre uttalelsene:

Aldersdiskriminering

Skal kun de som er yngre enn 67 år ha en lovfestet rett til BPA? Ja, i høringsuttalelsene er det mange som mener nettopp det. Men er dette i samsvar med annen prioritert politikk? Nei, to av de tre delmålene i IA-avtalen, for eksempel, handler om alder OG om å øke sysselsettingen av personer som har en funksjonsulikhet. Norge trenger nemlig sårt flere arbeidstakere og at vi står i jobb lenger. Arbeidsmiljøloven sier blant annet at det er forbudt å diskriminere folk på grunn av funksjonsulikhet, alder, mm. Blir det gjennomslag for en øvre aldersgrense på 67 år for å få vedtak om BPA så tvinges altså noen av oss ut av yrkeslivet, fordi om vi ønsker og kan yte noen år ekstra.

FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne sier at innbyggere skal likebehandles

Det å kunne ta seg en tur ut av landet eller krysse kommunegrensene uten å måtte be om lov er et spørsmål om grunnleggende frihet. Det er slik at noen av oss er i behov av BPA for å kunne leve et fritt liv.
Det er ikke veldig lenge siden vi kunne lese at en dame på Østlandet ikke fikk deltatt i begravelsen til en av sine foreldre. Søknaden om å dra ut av hjemkommunen rakk nemlig ikke å bli ferdigbehandlet tidsnok! Noen har familie i utlandet, andre skal på jobb, delta på en konferanse, ha medisinsk behandling, eller ønsker rett og slett å nyte en etterlengtet avkobling og ferie.  – Hva skal vi gjøre om vi ikke får lov til å krysse lande og kommunegrenser, hvorfor skal vi som har et assistansebehov føle oss “kriminelle” – hvilken rett har kommunene til å “fengsle” oss? Dette er noen spørsmål vi ser i kjølevannet av at kommune-Norge i disse dager viser kreativitet og presenterer nye BPA-restriksjoner.

Et av forslagene i lovforslaget henviser til helse- og omsorgstjenesteloven for å begrunne nevnte innskrenkelse i enkeltmenneskets frihet. Gitt at du ikke bruker mer en tildelte BPA-timer, at du følger arbeidsmiljølovens bestemmelser, hva er da den egentlige årsaken til at norske kommuner mener de kan tillate seg å nekte oss og ta med assistansen? Skal virkelig vi som er avhengig av assistanse i Norge nektes fri mobilitet? Menneskerettighetskonvensjonen sier at innbyggere ikke kan nektes å krysse landegrenser. Okay? Men noen kommunebyråkrater mener åpenbart at konvensjonen i så måte kan omgås, ergo at folk med assistansebehov ikke er innbyggere i sin alminnelighet. Kan det forstås annerledes?

NB! Helseminister Bent Høie må for øvrig i Stortingets spørretime svare på Karin Andersens (SV) spørsmål fra 14. januar 2014 om nettopp det siste eksemplet. OptimalAssistanse kommer med en oppdatering i saken.

Jobben med å få på plass en lovfestet rett til BPA er altså ikke ferdig. Vi har fremdeles mulighet til å påvirke resultatet. Jo flere av oss som gjør en innsats, dess større er sjansen for at den etterlengtede tryggheten som lovhjemlingen representerer blir optimal. Det er vi som har “skoene på” som må sørge for at loven blir så god som vi ønsker, det er først og fremst vi som må trå til. Mens det ennå er tid. Benytt organisasjonene, påvirk politikere, bidra til gode omtaler i media, vis hva BPA er og betyr. Bruk tid fremover til å synliggjøre hvor viktig det er med en riktig lovhjemling. Husk at gode støttespillere og allianser kan være gull verdt!