Ullent svar fra helseminister Høie

med Ingen kommentarer

Skal folk som er i behov av BPA (assistanse) kunne ferdes fritt?

Stadig flere berøres av spørsmålet, og diskusjonene er krevende. Det handler om enkeltmenneskers rett til – og behov for frihet, som igjen settes opp mot statlig lovgivning og kommunalt skjønn.

Både Karin Andersen (SV) og Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har lenge hatt et sterkt engasjement og vært viktige støttespillere for oss i kampen for en lovfestet rett til BPA. Mange har opplevd at nettopp disse to har stått på borgernes side i flere viktige og prinsippielle spørsmål. Vi har ventet i spenning på hva Høie ville svare på spørsmålet Andersen sendte ham den 14. januar i år.

Overraskelsen var derfor stor da vi rett før helgen fikk se svaret Høie kom med. Et svar som gir grunn til uro. Er dette det første tegnet vi får på at Høie nå er i posisjon i stedet for i opposisjon? Har vi mistet Høyre sin støtte når det gjelder å få landet en god BPA-lov? Er ikke enkeltindividets frihet så viktig lenger? I svaret han gir Karin Andersen trekkes det inn andre momenter enn hva spørsmålet hennes handlet om, og det er derfor uklart hva Høie egentlig svarte på. Argumenter han trekker inn handler blant annet om finansiering av feriereiser. Hvorfor Høie velger å blande inn økonomi er uforståelig, for spørsmålet Andersen stiller handler nemlig om verdivalg og holdninger.

Vi kan håpe på at det kun gikk litt for fort i svingene når Høie nå skulle svare, og at dette ikke betyr at vi har mistet en verdifull støttespiller. Les og bedøm selv. Hvordan forstår du Høies svar?

Her er spørsmålet Karin Andersen sendte helse- og omsorgsministeren:

Karin Andersen (SV)
Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Vil statsråden sikre at lovverket gir mennesker som trenger brukerstyrt personlig assistent mulighet til selv å bestemme hvor tjenestene utøves slik at det blir mulig å reise ut av landet?

Begrunnelse

Det å kunne ta seg en tur ut av landet uten å måtte be om lov til det er et spørsmål om grunnleggende frihet. Mange mennesker er avhengige av brukerstyrte personlige assistenter for å kunne leve frie liv. I pågående konsesjonsrunder med norske kommuner legges det opp til at kommunene særskilt må godkjenne utenlandsopphold. Kommunene henviser til helse- og omsorgstjenesteloven for å begrunne denne innskrenkelsen i enkeltmenneskets frihet. Det å måtte søke offentlige myndigheter om lov for å bevege seg dit man vil er et stort inngrep i livet til et menneske, og bør ikke skje.

– og her er svaret fra Høie (23. januar 2014):

Svar

Bent Høie: Innledningsvis har jeg lyst til å bemerke at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke er en egen tjeneste, men en måte å organisere kommunale tjenester på. Det som skiller BPA fra ordinær kommunal organisering av helse- og omsorgstjenester, er at det er brukeren selv eller en nærstående, som er arbeidsleder, som avgjør når og hvordan tjenesten skal utføres. BPA er altså en svært brukervennlig organisering av helse- og omsorgstjenester, og det er også grunnen til at jeg ønsker å legge til rette for at flest mulig skal kunne velge å få sine tjenester organisert som BPA.

Bortsett fra det som er nevnt over, står mottakere av tjenester organisert som BPA i samme rettslige posisjon som andre mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. På samme måte som alle andre står disse selvfølgelig fritt til å forlate landet over et kortere eller lengre tidsrom dersom de ønsker det. Lovgivningen er heller ikke til hinder for at kommunene velger å la sine tjenestemottakere få helse- og omsorgstjenester utenfor kommunen, for eksempel i et annet land. Noen kommuner tilbyr for eksempel sykehjems- og rehabiliteringstilbud i utlandet. Dette avgjøres av den enkelte kommune innenfor gjeldende regelverk og ut fra hva den finner hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov.

Jeg har stor forståelse for at mennesker som har behov for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller andre former for tjenester opplever det vanskelig dersom de av praktiske grunner ikke får anledning til å reise ut av landet. Det er flere forhold som kan sette slike hindringer.

Kommunene er ikke pålagt å finansiere ferie- og/eller utenlandsturer for sine innbyggere eller for mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen vil derfor i prinsippet kunne avvise å yte helse- og omsorgstjenester utenfor landets grenser, herunder tjenester organisert som BPA. Jeg vil i denne sammenheng vise til at helse- og omsorgstjenestelovens virkeområde er i Norge, og at merkostnader og eventuelle uønskede hendelser i utlandet vil kunne innebære en krevende situasjon for kommunen som ansvarlig for tjenesten.

Selv om kommunene ikke er pålagt å finansiere eller ta ansvar for nødvendig bistand under utenlandsopphold av ulik varighet, står den enkelte kommune fritt til å gjøre det av eget tiltak dersom den finner det hensiktsmessig. Når kommuner i konsesjonsprosesser inkluderer tjenester under utenlandsopphold, betyr det i realiteten at de åpner for å yte tjenester utover det lovgiver har pålagt kommunene gjennom helse- og omsorgstjenesteloven.

Flere reaksjoner på helseministerens svar:

Bloggen “Et meningsfullt liv”, skrevet av ungdomspolitiker (SP), Torstein Lerhol

Handikapnytt.no, Høie: Nei til BPA utenlands