OptimalAssistanse AS har vedtektsfestet at vår virksomhet bygger på prinsippene til borgerrettsbevegelsen “Independent Living”. Det innebærer blant annet at vi som utgangspunkt ser på deg som frisk fremfor “syk”, og arbeidsfør fremfor “ufør”. Hindrene og barriere du opplever i hverdagen ser vi som mer skapt av samfunnet rundt oss, gjennom dårlig tilgjengelighet for alle, enn av medisinske årsaker eller diagnose. BPA skal være ditt verktøy for frihet.

Din rettighet, etter loven, til å få din nødvendige hjelp og assistanse organisert som som BPA trådte i kraft 1. januar 2015.


Hva er BPA?BPA har blitt en rettighetHva krever BPA av meg?Hvem kan få BPA?Hvilke fordeler gir BPA?Hvordan søker jeg om BPA?Organisering av BPA

Hva er BPA?

Brukerstyrt, eller Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er et offentlig velferdstilbud. Det er en ordning for tilrettelegging av praktisk og personlig bistand for personer med behov for assistanse.

BPA fungerer som et alternativ eller tillegg til det offentlige omsorgstilbudet og de tradisjonelle hjemmetjenestene.

Personer med innvilget BPA kan ansette sine egne assistenter, og organisere disse selv, innenfor rammene som kommunens vedtak gir.

Kjernen i BPA handler om å velge selv. Tanken bak er at det er den enkelte som best kjenner sine behov og sin hverdag, og dermed også er den som er best egnet til å avgjøre hvordan assistansen bør bli utført.

Målet er å gi enkeltmennesker frihet til å leve et mer selvstendig liv, i og utenfor sitt eget hjem. BPA gir også økte muligheter til å delta aktivt i familie- og samfunnsliv, kulturtilbud, jobb og studier.

Fra 1. januar 2015 ble BPA rettighetsfestet i Norge.

BPA har blitt en rettighet

Alle norske kommuner plikter å ha et tilbud om personlig assistanse, organisert som BPA. Alle kan søke om BPA og har rett til å få sin søknad vurdert.

1. januar 2015 ble BPA en individuell rettighet i Norge. Den nye loven slår fast at dersom du innfrir visse kriterier, kan du kreve å få BPA. Her er kravene den nye loven stiller:

  • Du må ha et langvarig assistansebehov
  • Du må ha behov for minst 32 timer assistanse i uken
  • Du må være under 67 år

Med langvarig assistansebehov menes behov ut over to år.

Dersom behovet for assistanse er minst 25 timer i uken, har du likevel rett til å få BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at det vil medføre vesentlige kostnadsøkninger.

Helse- og omsorgsdepartementet har beregnet at cirka 14 000 nordmenn har krav på å få BPA etter kriteriene loven stiller. Det betyr at omtrent 10 000 personer som i dag ikke har BPA, nå har rett til å få det.

Det er viktig å huske at dersom du ikke omfattes av rettigheten til å kreve BPA, har du likevel rett til å søke og bli vurdert for å få BPA. Mange kommuner innvilger BPA til personer med behov som er langt under kravene i rettighetsfestingen.

Hva krever BPA av meg?

Med BPA flyttes ansvaret for å organisere praktisk og personlig bistand fra det offentlige over til enkeltmennesket. Det gir store muligheter, men også stort ansvar.

Å få innvilget BPA krever at du har mulighet til å administrere sin egen assistanseordning på en god måte. Du blir arbeidsleder for sine egne assistenter. Hvis du helt eller delvis trenger hjelp til å utføre disse oppgavene, kan en stedfortredende arbeidsleder være en mulighet. Det er da som regel en nær pårørende som får denne oppgaven.

Den som får innvilget BPA, står i utgangspunktet selv ansvarlig for:

  • rekruttering og ansettelser
  • opplæring og arbeidsledelse
  • organisering av arbeidet
  • utarbeiding av godkjente arbeidsplaner

Selve arbeidsgiveransvaret og den økonomiske driften av en BPA-ordning krever profesjonell håndtering, for å imøtekomme formelle krav til blant annet arbeidsmiljøloven, utbetaling av lønn, feriepenger og pensjon.

Denne driften gjør som regel kommunen, eller en profesjonell BPA-leverandør. Stadig flere kommuner tilbyr fritt brukervalg, så du selv kan velge din egen samarbeidspartner til drift av BPA-ordningen.

OptimalAssistanse som din BPA-leverandør

Kontakt oss for mer informasjon om hvordan vi kan drifte BPA-ordningen din.

Hvem kan få BPA?

Alle som har sammensatte og omfattende tjenestebehov kan søke om å få disse organisert som BPA. BPA passer for mennesker i mange ulike situasjoner. Barn, voksne og eldre kan få BPA.

Behovet avgjør

Muligheten til å få BPA er ikke begrenset til bestemte funksjonshemminger, diagnoser eller lignende. BPA blir tildelt etter vurdering av det individuelle behovet for praktisk og personlig bistand i hverdagen. I prinsippet er BPA en måte å organisere praktisk bistand, ikke omsorg og pleie. Den som trenger helserelatert bistand, kan sammen med kommunens saksbehandler vurdere om flere tjenester kan bakes inn i vedtaket om BPA.

I forbindelse med rettighetsfestingen 1. januar 2015 er det også bestemt at timer til støttekontakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for assistansetimer. Dette skal gjøre det enklere å få BPA for personer som allerede er innvilget støttekontakt.

Nesten 4000 nordmenn hadde BPA 1. januar 2015. Blant disse finner vi bevegelseshemmede, personer med muskelsykdommer, Downs syndrom, Cerebral parese, MS, ME, ALS, personer med kognitiv svikt, autisme, demens, trafikkskadde, terminalt syke, blinde og svaksynte – for å nevne noen. Både personer med medfødt og personer med ervervet funksjonsnedsettelse kan få BPA.

Personer med foreldreansvar for barn med assistansebehov kan også søke om BPA som en avlastning i hverdagen.

Arbeidsledelse

For å få BPA må du ha mulighet og vilje til å gå inn i en lederrolle for dine assistenter. Alternativt kan arbeidslederansvaret bli satt bort til andre (stedfortredende arbeidsleder). Dette gjelder blant annet barn og personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Stedfortredende arbeidsleder kan være foreldre, ektefelle, verge, eller andre nærstående.

Kommunen bestemmer

Det er kommunene som vurderer og bestemmer hvem som får BPA. Det vil i mange tilfeller bli gjort en vurdering om bistanden du er innvilget skal leveres som en helse- og omsorgstjeneste, eller som BPA. Erfaringen er at kommunene vurderer dette ulikt.

Det er ikke satt noen nedre grense for antall timer bistand som kan gis som BPA. Det forutsettes likevel at bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det mer hensiktsmessig kan ivaretas med BPA, enn med tradisjonelle omsorgstjenester. Hva som er hensiktsmessig vil variere ut fra den enkelte kommunes øvrige tilbud, og dermed vil kommunene vurdere dette ulikt.

Med rettighetsfestingen av BPA fra 1. januar 2015, har du rett til å få kommunens bistandstjenester organisert som BPA dersom du oppfyller bestemte kriterier. Men selv om du faller utenom rettigheten, har alle lov til å søke om BPA, og rett til å få søknaden sin vurdert.

Hvilke fordeler gir BPA?

Med BPA flyttes ansvaret for å organisere praktisk og personlig bistand fra det offentlige over til enkeltmennesket. Det gir store muligheter, men også stort ansvar.

Personer med BPA opplever større kontroll og innflytelse over egen hverdag. Med BPA blir du leder av din egen tjeneste. Fokus blir flyttet over fra å være en mer eller mindre passiv mottaker av tjenester til å ta en aktiv lederrolle i eget liv. Med BPA mottar du ikke en omsorgstjeneste som noen andre styrer, men veileder dine egne assistenter til å yte deg den servicen du selv ønsker.

Med BPA kan du ansette personer ut fra egenskaper og ferdigheter du selv setter pris på. Du kan selv gi opplæring som er nødvendig for at du skal få den assistansen du ønsker, til dine behov og aktiviteter. Og du velger selv når og hvor assistenten skal være på jobb.

BPA tildeles uavhengig av boform. For mange betyr BPA å kunne bo i sitt eget hjem fremfor institusjon, eller å bo hjemme lenger enn hva som hadde vært mulig med tradisjonelle hjemmetjenester.

Har du allerede fått innvilget kommunale enkelttjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, avlastning og omsorgslønn, vil de i høy grad kunne bli samlet og omgjøres til en del av en BPA-ordning, dersom du får innvilget BPA.

Helsefaglig bistand skal i hovedsak ikke innlemmes i BPA.

Med mulighet til å styre egen tid og hverdag, opplever mange større selvstendighet og handlingsfrihet. Det kan gi økte muligheter til å delta aktivt i samfunnsliv, kulturliv, jobb og studier, sosiale sammenhenger, fritidsaktiviteter, ferier og fornøyelser.

Hvordan søker jeg om BPA?

Søknad om BPA sender du til pleie- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten i din kommune eller bydel. Undersøk om din kommune har spesielle krav til innhold i søknaden.

Søknaden må inneholde personopplysninger, og en beskrivelse av assistansebehovet. Alle aktiviteter og oppgaver du trenger assistanse til bør tas med. Vi anbefaler deg å være svært konkret både når det gjelder oppgaver og tidsbruk. Timeberegningen må være realistisk og velbegrunnet.

Du bør også legge ved en legeerklæring, som bekrefter din helsetilstand og hvilke konsekvenser det har i din hverdag.

Du kan få råd og hjelp til å skrive en god søknad av BPA-rådgiver i OptimalAssistanse.

Søknadsrutinene og saksbehandlingen vil variere i den enkelte kommune. Erfaringen er også at kommunene tolker regelverket ulikt, og legger vekt på ulike kriterier i sin vurdering. Beregningen av hvor mange timer assistanse i uken du innvilges, vil derfor kunne variere fra kommune til kommune.

Kommunen eller bydelen plikter å behandle søknaden din snarest mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig svar om årsaken til dette, med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet. Det er mulig å klage på vedtaket, dersom du er uenig i resultatet.

For å en pekepinn på om du kan få BPA, kan du ta vår BPA-test.

Organisering av BPA

I henhold til Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-20/2000 kan du organisere din BPA etter følgende 4 modeller, men vær obs på at ikke alle innbyggere kan velge fritt:

  1. kommunen er formell og juridisk arbeidsgiver for assistenter
    Ingen har fullstendig oversikt, men 60-70 % av de som har vedtak om BPA har denne løsningen.
  2. et andelslag eller samvirkeforetak er formell og juridisk arbeidsgiver for assistenter
    Det finnes pr i dag kun ett samvirke for BPA i Norge og det er Uloba BA, som ble startet i 1991 av fem norske  Independent Living-pionerer.
  3. et privat selskap (f.eks AS) er formell og juridisk arbeidsgiver for assistenter
    Det finnes pr 2014 en rekke private selskaper som tilbyr drift av BPA. Se Norges første og eneste leverandøroversikt her.
  4. personen med assistansebehov er egen arbeidsgiver – og har formelt og juridisk arbeidsgiveransvar for assistenter
    I følge statistikk og forskning om BPA så finnes det ingen komplett oversikt over hvor mange som har valgt denne modellen, men et anslag er 3-4 %.

Hvordan BPA organiseres er ikke en del av det rettslige enkeltvedtaket og det er derfor ikke formell klageadgang på kommunens valgte løsning. Det er ulik praksis rundt i kommunene, og kun i noen relativt få kommuner kan den som har et BPA-vedtak fritt velge organisasjonsmodell.

Når det gjelder modellen med at arbeidsleder (evt. stedfortredende arbeidsleder) er egen arbeidsgiver så er det få kommuner som har åpnet for dette valget.

I de fleste kommunene har administrasjonen selv etablert en praksis med en eller flere av alternativene og da ofte valgt å organisere BPA i egen regi, men stadig flere steder avgjøres dette spørsmålet etter en politisk behandling.

Praksis med fritt brukervalg og utlysning av anbud og tjenestekonsesjoner i kommunene har i de senere år fått større betydning for BPA, og landskapet har etterhvert blitt noe uoversiktlig:

  • hvilken kommune har hvilke løsninger
  • hvilke private BPA-leverandører tilbyr tjenester hvor

BPA-portalen har sett utfordringen og samler kontinuerlig informasjon slik at du enkelt finner svar.


Historien

Brukerstyrt personlig assistanse er en helhetlig, fleksibel og personlig utformet tjeneste styrt av den som har behov for assistansen, dennes verge/hjelpeverge eller nærstående person som vedkommende selv velger. Brukerstyrt personlig assistanse utføres av et begrenset antall assistenter.

BPA startet som en prøveordning i 1994.

BPA ble først hjemlet i § 4-2, a Lov om Sosiale tjenester i 2000.

BPA ble så nærmere beskrevet i rundskrivene I-20/2000, I-15/2005 og I-9/2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Rettighetsfesting av BPA trådte i kraft fra 1. januar 2015.